KJÆRE ASCHEHOUG, HVILKET ÅRHUNDRE LEVER DERE I?

Jeg er ikke den som står på barrikadene og krever modernisering av litteraturhistorien for barn. Astrid Lindgren, Thorbjørn Egner og Anne-Cath. Vestly er en del av kulturarven. Jeg kan leve med at det alltid er mor som står på kjøkkenet, ja, til og med hottentotter i Afrika kan jeg lukke øynene for. De bøkene er som en tidskapsel, de gir innblikk i kjønnsroller, holdninger og hverdagsliv fra en annen tid. De er en del av historien. Historien kan vi ikke gjøre om på, men vi kan lære av den. Men bøkene om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget er heller ikke skrevet med formål å lære de aller minste barna våre hvordan samfunnet vi lever i faktisk fungerer. Det er jo noe ganske annet når en bildebok for toåringer presenterer de samme holdningene under tittelen “Hva gjør folk hele dagen?”
 

 
Boka ble opprinnelig utgitt i 1968 av Richard Scarry. Det var 1968, så jeg dømmer ikke ham. Men man kan jo lure på hva forfatteren hadde tenkt om at boka fortsatt, 50 år etter, lærte de aller minste om hvordan vi voksne lever. Boka jeg leser for min toåring er en norsk versjon utgitt i 2015. Oversetteren her har åpenbart ikke stusset over kjønnsrollemønsteret i boka, ei heller resten av apparatet i Ascheoug. Det til tross for at vi her altså møter alle arbeiderne, også møter vi mamma. Absolutt alle som jobber i denne boka er menn, eller hannkatter og griser om du vil! Nei vent, det er faktisk ikke sant. Du møter søster Ellen. Hun dukker opp når mamma Trådløs og kaninungen Lena blir kjørt til sykehuset av Skredder Trådløs, for mamma Trådløs kan naturligvis ikke kjøre bil! Der kommer søster Ellen og tar imot, før hun leder Lena inn til Doktor Løve … jeg trenger vel kanskje ikke poengetere at det ikke er noen løvinne det er snakk om. 
 

 
Kjære Aschehoug, hvordan kan en bok med disse kjønnsrollene, som har som formål å lære to- og treåringer om hvordan vi lever, i det hele tatt komme ut? Er det ingen som tenkte på at det kanskje kunne gjøre seg å legge inn noen små endringer i kjønn når den ble oversatt? Rørlegger Tang kunne for eksempel lett ha blitt beskrevet som henne, istendefor ham. Jeg er helt sikker på at ingen barn ville sett på den kaninen og tenkt: “nehei, den kaninen der er en han”. Så mener dere kanskje at det er å tukle med Richard Scarrys verk, men det er det andre som har sett forbi. For da bildeboken for de minste, “The best wordbook ever” ble utgitt på nytt i 1991, var den ikke bare skrevet om, den var også tegnet om. Indianerfjær var fjernet, “pretty stewardess” ble endret til “flight attendent” også videre. Jeg anser dere som et seriøst forlag og antar at boka har blitt sett på og kvalitetssikret av flere ledd før den havner i fanget på toåringen min. Hvordan kan det ha seg at ingen har stusset? De herlige illustrasjonene til torss, denne boka havner rett i søpla. For når mine barn skal lære om hvordan samfunnet fungerer, så skal de lære om den tiden vi lever i – resten kan vi ta i historietimen.

    1. Jeg syns mange voksne undervurderer barn. Om et barn skulle gå rundt og tro at alle mødre er hjemme og vasker hus hele dagen, så er det jo bare til å si: Åja, nei, noen vasker hus, noen går på jobb og det varierer fra person til person. Jeg blir flau på mange voksnes vegne. Mange barn har ikke problemer med å skille fiksjon og virkelighet. Det er bare en bok

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg