hits

KJRE ASCHEHOUG, HVILKET RHUNDRE LEVER DERE I?

Jeg er ikke den som str p barrikadene og krever modernisering av litteraturhistorien for barn. Astrid Lindgren, Thorbjrn Egner og Anne-Cath. Vestly er en del av kulturarven. Jeg kan leve med at det alltid er mor som str p kjkkenet, ja, til og med hottentotter i Afrika kan jeg lukke ynene for. De bkene er som en tidskapsel, de gir innblikk i kjnnsroller, holdninger og hverdagsliv fra en annen tid. De er en del av historien. Historien kan vi ikke gjre om p, men vi kan lre av den. Men bkene om Pippi Langstrmpe og Emil i Lnneberget er heller ikke skrevet med forml lre de aller minste barna vre hvordan samfunnet vi lever i faktisk fungerer. Det er jo noe ganske annet nr en bildebok for toringer presenterer de samme holdningene under tittelen "Hva gjr folk hele dagen?"
 

 
Boka ble opprinnelig utgitt i 1968 av Richard Scarry. Det var 1968, s jeg dmmer ikke ham. Men man kan jo lure p hva forfatteren hadde tenkt om at boka fortsatt, 50 r etter, lrte de aller minste om hvordan vi voksne lever. Boka jeg leser for min toring er en norsk versjon utgitt i 2015. Oversetteren her har penbart ikke stusset over kjnnsrollemnsteret i boka, ei heller resten av apparatet i Ascheoug. Det til tross for at vi her alts mter alle arbeiderne, ogs mter vi mamma. Absolutt alle som jobber i denne boka er menn, eller hannkatter og griser om du vil! Nei vent, det er faktisk ikke sant. Du mter sster Ellen. Hun dukker opp nr mamma Trdls og kaninungen Lena blir kjrt til sykehuset av Skredder Trdls, for mamma Trdls kan naturligvis ikke kjre bil! Der kommer sster Ellen og tar imot, fr hun leder Lena inn til Doktor Lve ... jeg trenger vel kanskje ikke poengetere at det ikke er noen lvinne det er snakk om. 
 

 
Kjre Aschehoug, hvordan kan en bok med disse kjnnsrollene, som har som forml lre to- og treringer om hvordan vi lever, i det hele tatt komme ut? Er det ingen som tenkte p at det kanskje kunne gjre seg legge inn noen sm endringer i kjnn nr den ble oversatt? Rrlegger Tang kunne for eksempel lett ha blitt beskrevet som henne, istendefor ham. Jeg er helt sikker p at ingen barn ville sett p den kaninen og tenkt: "nehei, den kaninen der er en han". S mener dere kanskje at det er tukle med Richard Scarrys verk, men det er det andre som har sett forbi. For da bildeboken for de minste, "The best wordbook ever" ble utgitt p nytt i 1991, var den ikke bare skrevet om, den var ogs tegnet om. Indianerfjr var fjernet, "pretty stewardess" ble endret til "flight attendent" ogs videre. Jeg anser dere som et serist forlag og antar at boka har blitt sett p og kvalitetssikret av flere ledd fr den havner i fanget p toringen min. Hvordan kan det ha seg at ingen har stusset? De herlige illustrasjonene til torss, denne boka havner rett i spla. For nr mine barn skal lre om hvordan samfunnet fungerer, s skal de lre om den tiden vi lever i - resten kan vi ta i historietimen.

n kommentar

Jeg syns mange voksne undervurderer barn. Om et barn skulle g rundt og tro at alle mdre er hjemme og vasker hus hele dagen, s er det jo bare til si: ja, nei, noen vasker hus, noen gr p jobb og det varierer fra person til person. Jeg blir flau p mange voksnes vegne. Mange barn har ikke problemer med skille fiksjon og virkelighet. Det er bare en bok

Skriv en ny kommentar