hits

4 VEGANSKE FRISTELSER

Er det noe jeg er god p, s er det kaste bort tid p nettet. Srlig Pinterest tar mye av min ddtid. N om dagen gr det mye i vegansk mat, for jeg m innrmme at jeg av og til har slitt litt med inspirasjonen i denne veganerutfordringen som jeg deltar i. Men etter ha sett s mange fine oppskrifter er motivasjonen stigende, og jeg tenkte dele de mest spennende oppskriftene jeg har kommet over med dere her!

Vil du ha flere tips kan du flge Veganerutfordringen-mappa mi p Pinterest ved klikke her.

Burgere av soltrket tomat og kikerter! Jeg har testet noen ferdiglagde veganske burgere uten hell, og har innsett at de m lages fra scratch. Denne er falaffelinspirert, og i kombo med soltrket tomat hres det helt topp ut. Oppskrift her.

Kaffe- og kokosis. Disse ispinnene er laget av kaffe og kokosmelk, og i disse varme dager hres det helt himmelsk ut! De er dessuten uten raffinert sukker, og det kan jeg ogs like! Oppskrift her.

Spr blomkltaco. Denne har jeg handlet inn til, s den blir finne p middagsbordet her ganske snart! Ser supergodt ut og jeg er spent p om det leverer p forventningene. M jo ikke ndvendigvis vre i en tacolefse heller, ser for meg at det er en supergod snack i seg selv med en god salsa til. Oppskrift her.

Coconut bark. Nr stsuget kommer kan dette kanskje vre svaret? Ser i hvert fall utrolig delikat ut. Og dere som flger meg vet jo at jeg er litt hekta p spiselige blomster om dagen. Oppskrift her.

Psst: Har du to minutter? Finn interessante kommentarer og godt lesestoff p to minutter med Kamille.

SMBARNSLIVET SOM UNNSKYLDNING

Livet ble satt litt p pause da jeg ble mamma for fire r siden. Snn skal det jo ogs vre! Alle mine tanker om vre en snn kul mamma, som dro i middager og p fester og lot babyen sove p gjesterommet, forsvant over natten. Jeg var ikke interessert i det. Jeg ville bare kose meg i bobla mi! Og der ble jeg, jommen. Omtrent p dagen da jeg begynte jobbe igjen etter permisjonen, begynte jeg mistenke at jeg kanskje var gravid igjen. Mistanken ble etterhvert bekreftet, og etter et halvt rs tid i jobb ramlet jeg rett ut i permisjonslivet igjen. N har jeg to gutter, p fire og straks tre r, hvis noen er i tvil, det er ganske hektisk. Det er ikke helt der at jeg kan slenge meg p sofaen etter en lang arbeidsdag, i hvert fall ikke uten ha noen klatrende over meg eller som drar meg armen for f meg p leken. Jeg er fortsatt i bobla.Det sosiale livet er i stor grad satt p vent, eller i hvert fall tonet ned til et helt minimalt men ndvendig niv. En annen ting som er fullstendig nedprioritert er treninng. Jeg har ftt noen kick der jeg har satt i gang, men lander alltid p den samme unnskyldningen: "Hverdagen som smbarnsmamma er travel, jeg kan ikke f til alt." Og nr jeg beklager meg for meg selv og omgivelsene for min nrmest ikke-eksisterende treningsrutine, mter jeg det samme fra de rundt meg: "Madeleine, det er en tid for alt. Det er bare den fasen du er i n!"

Men, hvor lenge er den "unnskyldningen" egentlig gyldig? Har jeg kanskje ftt det litt for komfortabelt i denne bobla? Eller kanskje jeg bare spinner rundt i det samme sporet, og egentlig ikke har ftt med meg at boblen allerede har sprukket - at verden str og venter p meg, rett utenfor dra, og at det faktisk ikke er noe som hindrer meg i ta steget ut.

Kanskje er det min nye veganske livsstil, som jeg tester ut i 22 dager, kanskje er det bare varme sommerdager og oppkvikkende bad, eller kanskje er det bare et lite energikick etter ha vrt p ShapeUp pop-up bootcamp i ettermiddag, men jeg fler det er p hy tid vkne fra ammetka. S da jeg gikk hjemover i kveldssola fra treningskten, slo det meg: Det er p tide slutte bruke smbarnslivet som en unnskyldning, bde for meg selv og omgivelsene mine. For ikke snakke om begynne se verdien i den energien en god treningskt, eller bare det ta litt bedre vare p meg selv, kan gi meg i rollen som mamma. Helt ut av bobla kommer jeg meg sikkert ikke, det vil jeg vel ikke heller, men kanskje jeg trengte et lite spark i baken for innse at jeg faktisk ikke er lenket fast her hjemme. Kanskje trenger du det ogs? Dette er min lille wake up call! Kos deg i bobla s lenge du vil, men nr du kjenner deg klar for ta det steget - s ikke se alle begrensningene, bare gjr det!

Psst: Har du to minutter? Finn interessante kommentarer og godt lesestoff p To minutter med Kamille.

FRA MALLORCA TIL MARKA

Vel hjemme fra familieferie p Mallorca. Vi kom fra 25 grader til 30 her i Norge! Ikke helt slik vi trodde det skulle vre, da vi booket ferien rundt psketider. Fra Alcdia beach dro vi rett ut i marka! Hvorfor ligge tett i tett p stranda, nr du nesten kan f et helt vann for deg selv? Her er det dessuten minimalt med sololje og hy skjring, og heller ingen partysvensker med store solbriller og mobilhytalere som holder p sprenge. Gutta mine plasket og lette etter rumpetroll, mens vi nt bde sol og svmmetak. Badetemperaturene var det absolutt ikke noe si p, matcher Alcdia der og! Nyt, nyt, fr spanjolene booker ferie med solgaranti til Oslo!

PS: Husk pakke med noe godt spise. Som en boks med verdens beste fruktsalat!

Min frste uke som veganer

1. juni satte jeg i gang! Jeg skulle bli veganer, riktignok bare i 22 dager, men likevel. For en som er vant til spise bde kjtt, egg og meieriprodukter, og som strengt tatt spiser for lite grnnsaker, s var det virkelig en utfordring. En veganerutfordring, som skrevet om tidligere. Men heldigvis er jeg ikke alene, og fr masse tips og rd, og ikke minst motivasjonsboost fra alle de andre som tar #veganerutfordringen og andre engasjerte veganere p sosiale medier. Hovedgrunnen til at jeg hev meg over dette prosjektet var i anledning Kamilles miljutgave, men det er ikke minst av personlig engasjement for brekraftig livsstil, og ogs for teste meg selv. Det er ogs i seg selv gy mtte tenke litt nytt i matveien, man kan jo utvilsomt kjre seg litt fast i et spor med faste retter p menyen.

Her er 5 ting jeg har lrt i min frste uke som veganer!

1: Veganere er engasjerte folk! Det har vrt s gy med alt engasjementet jeg har mtt. Mer positive og stttende mennesker skal du lete lenge etter. P mange mter fles det litt som om jeg har tatt del i en sekt, og alle sektens medlemmer prver dra meg dypere inn i deres religion og skikker. P en god mte, alts! S ikke slutt med det. Stiller jeg et sprsml fr jeg alltid svar og mter jeg problemer kommer det alltid tips og rd, eller bare stttende kommentarer. 

2: Det finnes gode alternativer for yoghurt! Dette var min strste bekymring, for jeg er ganske avhengig av yoghurt med msli. Spiser det vel nesten hver eneste dag. Har forelpig bare testet n variant, en kokosyoghurt fra Alpro, men har ftt anbefalt havreyoghurt fra Oatly - s det str p handlelista! Uansett, veldig fornyd med og overrasket over at yoghurt p ingen mte trenger vre et meieriprodukt. 

3: Det er utfordrende spise p restaurant som veganer. Jeg har nemlig spist p restaurant nesten hele uka, da jeg har vrt p ferie p Mallorca. P n av restaurantene var det egne valg for veganere, ellers var det ikke eksisterende. Til og med buffeten ble vanskelig, fordi de baserer seg p kjtt eller fisk med tilbehr. Velger du bare tilbehr, vel da blir det liksom bare det, tilbehr. Flte i stor grad at jeg manglet noe vesentlig p tallerkenen! Det gjaldt bde for frokost, lunsj og middag. Selv i kantina p jobben var det vanskelig, den aller frste dagen i veganerutfordringen var det plsefest! Jeg er, som dere kanskje har skjnt gjennom dette innlegget, veldig glad i plser, men kikket standhaftig en annen vei, mot en ferdigmikset salat. Etter ha spist kun salat til lunsj, ganske fornyd med meg selv, kom jeg p at det var fetaost i den. N vel, s klarte jeg meg ikke en halv dag en gang!

4: Det er utrolig mange veganske produkter finne. Og mange av dem smaker veldig godt. Selv i helt vanlige dagligvarebutikker er det mye velge blant. Jeg tok likevel en tur innom Rtter p Sankthanshaugen, der jeg ble tipset om at det var stort utvalg. Og skal selvflgelig ta meg turen innom Veganermat, for i Oslo finnes det nemlig en helt egen butikk med veganske produkter. Ost er et av produktene jeg virkelig kan gi tommelen opp for, som jeg trodde jeg ville vre skeptisk til. Den jeg har i kjleskapet smaker cheddar, og funker like godt p brdskiva som smeltet p pizza. 

5: Tofu er ikke noe for meg. Jeg liker det bare ikke, tror det handler mye om konsistens. Men, jeg tror ikke det betyr slutten p mitt liv som veganer av den grunn! For noe av det viktigste jeg har lrt er jo at det er veldig mange av matvarene jeg spiser til vanlig som jeg kan fortsette spise. Som pasta, brd og mye mer. Asiatisk wok med ris funker like fint uten kylling. Og chili sin carne smaker i grunnen akkurat like godt som chili con carne. Og mojito, jommen ikke noe problematisk for veganere det heller. 

Nedenfor finner du noen glimt fra mitt veganske liv! Klikk p bildet for se filmen, eller bare flg meg p Instagram for se hvordan det gr videre: @madeleinestrand

 

video:Veganerutfordringen del 1

 

SYRINER I GLASSET

Visste du at syriner er spiselige? Og at du kan bruke dem til lage en superfin og frisk drink?

 

Jeg har gtt all in med hagen i r! Og for frste gang siden vi flyttet inn huset for fire r siden, blomstrer syrinbusken. Man lrer mens man gr, og n har jeg lrt at det tar to r fra en gren er klippet til den blomstrer. Syriner br derfor klippes omtrent annenhver gren og langt ned, slik at hver gren fr vokse fritt i noen r fr den m klippes ned. Takk og pris for hjelpsomme og hagekyndige naboer!

 

Og nr jeg omsider fikk blomster p syrinbusken, ble jeg fristet til bruke dem til noe. Syriner har ulik smak avhengig av farge, og de lyse lilla jeg har i hagen har en bitterst smak. P DN sine sider oppdaget jeg en veldig fin artikkel der en erfaren kokk gir gode tips til bruk av syriner i mat - og ogs i en veldig spennende drink. Les artikkelen her!

 

Drinken han deler blir frisk og bitter som en gin tonic, men stsugen som jeg er har jeg gjort noen moderasjoner.

 

Det er et aldri s lite prosjekt lage denne, men det er verdt det! Og er du som meg handler det like mye om prosjektet som selve drinken.

Det frste du m gjre er lage sirup eller saft av syrinene. Den kan brukes til mer enn bare en drink! Ha den i teen, lag vanlig saft med den eller som smakstilsetning i en spennende salatdressing! Bruk kreativiteten.

 

Syrinsaft

Du trenger:

20 lys lilla syrinblomsterklaser

300 g sukker

300 g vann

1/2 sitron i skiver

 

Vask blomstene og plukk dem av stilkene. Legg dem i en bolle med skiver av sitronen, for begrense det bitre noe kan du skjre av skallet. Kok opp vann og sukker til det lser seg opp. Hell over syrinene og la st kaldt i to dager. Sil s over et fint nett. Blomstene lan du trke i ovnen, i 10 timer p 50 grader. La st til avkjlt og knus i en morter til fint pulver.

Syrindrink

Du trenger:

8 cl syrinsaft

4 cl vodka

Isbite

Sprite

 

Gni innsiden av et glass i whiskeystrrelse med sitron, og ogs kanten av glasset. Dypp s kanten i syrinpulveret. Ha i vodka, saft og isbiter og topp med Sprite.

 

Jeg er sikker p kokken bak originaloppskriften steiler nr han ser Sprite! Men jeg er som nevnt glad i det ste, og syrinene er bitre nok for min smak i seg selv. I orginaloppskriften blander han med tonic, og er du GT-fan er det helt innertier!

En fin touch kan vre ha friske syrinblomster i isbitene! Det blir ekstra dekorativt.

Pssst ... Jeg skal teste livet som veganer i 22 dager!

Les om prosjektet her!

Og flg med for gode oppdateringer fra Kamille her!

BREKRAFT P NSKELISTEN

Stadig flere kologiske brands dukker opp og alle kjeder med respekt for seg selv har en egen brekraftig linje. Money talks, forbrukermakt fungerer. Ved at du og jeg velger litt grnnere, pvirker vi gigantiske motehus og kosmetikkprodusenter. Se alltid p merkelappene og velg produkter som er produsert p en rettferdig mte, med et blikk p miljet eller med renere og frre ingredienser. Miljutgaven av Kamille kommer i butikk p mandag, og denne ukas nskeliste er preget av brekraftige valg.

1: Jeg har slitt en del med soleksem, og av og til lurer jeg p om det er solkremen eller sola jeg reagerer p! Jeg har ikke forsket ordentlig p dette, men tror at riktig solkrem har positiv effekt. Solpeleien til Rudolph er ikke bare nydelig mot huden, den er ogs svanemerket og kologisk. Rudolph Organic Sun face cream, kr 299. Rudolph Aftersun shimmer sorbet, kr 200.

2: Jeg fr ikke til g i dressjakker, s jeg sverger til litt softere alternativer. Denne armyinspirerte jakken hadde en fin lengde og ble litt mer feminin med knyting i livet. Lindex Sustainable, kr 399.

3: Tynne skjerf med fine print fr jeg ikke nok av! Perfekt som hrband, i hestehalen, pent knytt p veska eller selvflgelig rundt halsen. H&M Concious collection, kr 249.

4: Helt nydelig repynt i slv - og det fra H&M! H&M Concious collection, kr 399.

Litt grnn er veldig mye bedre enn ingenting

For tre r siden foreslo jeg at Kamille skulle ha en egen miljutgave hvert r. Det var ikke med helt rak rygg og selvsikkerhet! Jeg flte tiden utvilsomt var inne for det, at Kamille selvflgelig mtte vre en del av det grnne skiftet, men samtidig ble jeg redd for reaksjonene som kunne komme.

Hvorfor lager dere bare n grnn utgave? Grnn og grnn, du liksom, abonnementsbladet er jo pakket inn i plast! Og Madeleine da, skal DU vre redaktr for en grnn utgave?

Jeg ja, jeg er redaktr for miljutgaven, selv med alle mine mangler. Jeg har ikke historiens grnneste samvittighet. Jeg nsker meg en elbil, men jeg kjrer forelpig p bensin. Jeg er snn passe flink til kildesortere, men har helt klart litt g p! Og jeg spiser kjtt og masseprodusert mat, til og med mat som er dyrket i et land, pakket i et annet og solgt i et tredje, sendt verden rundt med fly og tung-transport. Men jeg har lyst til bli grnnere og lyst til bli en mer bevisst forbruker. Det er vel verdt noe, det ogs? Og jeg har lyst til sl et slag for at vi kan komme langt med sm steg. Litt er bedre enn ingenting.

For de fleste av oss virker det bde komplisert, kostbart og urealistisk leve et 100 % grnt liv. Vanskelig er det ogs, finne ut hva som er de mest miljvennlige valgene der ute. Jeg har for eksempel ofte valgt papirpose i butikken, men s viser det seg at papirposene fraktes lange avstander og at de tar spass mye mer plass i lastebilene at de av og til kan vre langt mer miljfiendtlige enn plastposene. Handlenett da, eller? Det er komplisert matematikk med disse miljregnskapene.

Og s var det maten, er det egentlig miljfiendtlig spise egg? Kanskje i det voldsomme konsumet vi gjr i dag. Miriam, som pryder forsiden, har gitt meg en veganerutfordring! 22 dager med grnne utfordringer. Og jeg skal prve! For selv om jeg nok ikke blir 100 % veganer, s er det interessant lre mer om hvordan vi lager mat med mindre kjtt og animalske produkter. For det er ingen tvil om at kloden (og selvflgelig dyrene) vil nyte godt av at vi alle spiser litt grnnere. Det er jeg helt sikker p at min egen kropp vil sette pris p ogs, s det er jo virkelig win-win.

Du trenger ikke g all in, litt er mye bedre enn ingenting.

Kritiser oss gjerne for at utgaven er pakket

i plast nr den ramler ned i postkassa, det er noe vi ser p lsninger for. Men ikke kritiser oss for at vi prver inspirere til en grnn livsstil, selv om vi ikke er feilfrie selv. Sm steg. Og det m vre lov gjre noe, selv om vi ikke har ftt til alt ? enn.

rets miljtugave av Kamille er i salg p mandag, og abonnerer du har det allerede landet i postkassen din!

Bjrnebr + chevre = sant

Jeg har en greie om dagen, med skulle kunne hste alt (les: en del ..) fra egen hage. Og med denne nye favorittkomboen, s fikk jeg umiddelbart behov for skaffe meg en bjrnebrbusk. Og dyrke mynte. Og f meg en geit! (Mulig jeg skipper den siste der.)

Bjrnebrtoast

Du trenger:

Bjrnebr

Honning

Vaniljepulver

Mynte

Chevre

Toast/baguette

Rr forsiktig sammen bjrnebr, rlite honning, vaniljepulver og hakket frisk mynte. Smak til! Det er fint at noen av brene holder litt fasongen, slik at det ikke blir helt syltety.

Smr et tykt lag chevre p varm toast eller fine skiver av baguette. Ha rikelig med br over, PG server med en gang.

Uimotstelig godt!

FRISK SOMMERDESSERT

Dette er en sommerfavoritt, som mamma har presentert meg for. Hun bruker mye tid p lese oppskrifter og se p matprogrammer, og serverer alltid nye og spennende retter. Denne desserten har hun laget flere ganger og jeg elsker den! Perfekt for varme sommerdager, som vi forhpentligvis fr mange av fremover.

Melonsalat med mynte

En halv cantaloupemelon

Tre never bl druer

Saften av en halv lime

1 ss honning

1-2 ss frisk mynte

4 FRA NSKELISTEN

Klar for lyse og varme kvelder! Og om ikke sola har gitt meg gld enn, s fr det vre lov jukse litt ...Her er fire nskekjp akkurat n: 

Gold glow nsiktsmaske fra Oh K, kr 170. Kjole fra Custommade, kr 2399. Solbriller til fest, som jeg ikke trenger vre redd for miste. Accessorize, kr 130. Shopper fra J. Lindeberg, som rommer bde skoskift og sminkepung, kr 2500.

 

Jeg har null planer p 17. mai

Hjelp, jeg er tradisjonsls! Vel, ikke snn generelt i livet, men akkurat p 17. mai er jeg det. Og 17. mai er jo selveste dagen for tradisjoner! Det er en sosial dag med liv og rre, en dag da du liksom bare skal svinse fra den ene sosiale sammenkomsten til den andre, i en slags evig champagnerus. Men i skrivende stund har jeg null planer p 17. mai. Absolutt ingen. Det er som om vrt sosiale 17. mai-liv befinner seg i et slags limbo, der de tradisjonene vi har vrt en del av har gtt fullstendig i opplsning, mens de nye enn ikke helt har funnet sin form. Og selv om jeg ikke direkte fler meg utenfor, s kjenner jeg faktisk litt p akkurat dette tomrommet. Det er som om jeg ikke er en del av feiringen, men bare ser den fra utsiden. 

17. mai skal jo begynne med en 17. mai-frokost. Og her i Oslo skal den helst vre i en stappfull og stor leilighet i sentrum. S vi skulle helst ha kavet oss ned i byen, litt trtte i trynet, fordi vi har strket bunadskjorter og lett etter mansjettknapper halve natta. Vel fremme skulle balkongdren st p vidt gap, s skravlinga ljomet ut i den solfylte bakgrden, og vi kunne kikket opp p flaggene som vaiet i blomsterkassa. P bordet skulle det st laks, spekeskinke og eggerre, og glassene skulle vre fylt med bobler ? selv om klokka bare var tte.

S skulle det bret ned til Karl Johan for se de sm, hpefulle i toget, der vi s vidt ville kunne skimtet flaggborgen gjennom et titalls mennesker som sto foran oss. Etter dette skulle det ideelt sett vrt en sein lunsj p Theatercafen, som vi ville ha kommet litt sent til, fordi det krysse barnetoget slett ikke er noen lek. Og p veien skulle ungene med all sannsynlighet ha skreket etter helium-ballonger ? og vi hadde til slutt overgitt oss og betalt mange hundre kroner for to superhelter som snart skulle fly til himmels.

Etter en trang og styfull affre p Theatercafen, skulle neste stopp s vre grilling i en hage et sted utenfor sentrum. N ville barna vrt trtte og mtte bres den siste delen av veien, som om ikke bunaden veide nok. At de en gang s hvite skjortene n var fulle av ketchup og is, ville vi bare mtte leve med. P hagefest ville jeg endelig kunne ta fttene ut av de trange bunadskoene og sette meg p et hjrne av et armlene, for det ville selvflgelig ha vrt litt flere her enn det var plass til. Det ville bli nok en plse fr sola gikk ned og vi avsluttet feiringen med et stort gjesp. Utslitte, men snn skal det ogs vre p 17. mai, skal det ikke?

I r ser det ut til at vr 17. mai-feiring bli av en helt annen karakter. Sannsynligvis lager vi oss en litt ekstra god frokost her hjemme, bare vi fire. Vi skal jo ikke rekke noe, s vi kan ta oss tid til gjre oss i stand, men likevel dropper jeg nok bunaden. Uten store selskapeligheter trumfer nok et nettere og mer komfortabelt valg. Kanskje ser vi starten av barnetoget p NRK, fr vi tar en litt sein buss ned i sentrum. Hvis vi sniker oss fram bak slottet, kan vi sette oss p gresset med en is og se p toget litt fra avstand. Her mter vi sikkert noen kjente, fr vi vender nesen hjem igjen. P grillen vr er det ikke kamp om plassen, s vi kan boltre oss i et litt mer spennende valg enn grillplser, og vi kan faktisk sitte mens vi spiser. Og etter middag er neppe barna utslitt, faktisk er de vel ganske opplagt, og hopper over gjerdet og leker med ungene i gata. Det blir jommen en ? ganske lreit 17. mai, nr jeg tenker meg om.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 6. 

Avokadomysteriet

Jeg har aldri aldri aldri ftt en avokadosten til spire. Det har ikke sttt p forskene. Frst totalt uvitende, med en sten rett i jorda, s med tannpirkere til alle kanter i en skl med vann. Ingenting har skjedd! Har jeg vrt for utlmodig, har jeg delagt stenen, eller er det kanskje ikke alle stener som kan spire? Hvis noen har noen tips og triks i ermet, del gjerne. I mellomtiden har jeg gtt til anskaffelse av noe s smalt som en avokadodyrker. Mon tro om det gjr susen! Wish me luck 😜

Smbarnslivet, rett og slett.

Jeg ble spurt av Foreldre & Barn om dele en dag i mitt mammaliv! Her kan du lese mitt bidrag :-) Hper det er noen som kjenner seg igjen!

06:30 Vekkerklokka ringer og jeg nyter flelsen av vre uthvilt. Gutta har sovet stt i sengene sine hele natta, og det har jeg g. De beste morgenene er de der jeg rekker vkne litt og ta en dusj fr barna vkner, og det fr jeg i dag.

07:00 Glade gutter sitter i pysjen ved spisebordet foran hver sin skl med overnight oats, laget med chiafr, friske br og kokosblomstsukker. Liam snakker energisk om turen som venter ham i barnehagen. De skal av sted p museum og han kan nesten ikke vente.

08:00 Vi lukker dra bak oss og rusler av sted. Jeg klemmer gutta og nsker dem en fin dag, fr de gr av sted med Christian mot barnehagen. Selv gr jeg til bussen og setter kursen mot jobb. Kikker p klokka og oppdager at jeg rekker en kaffe fra Baker Hansen p veien! Hverdagslykke.

16:00 Jeg kan hre barnelatteren langt nedi gata, nr jeg nrmer meg barnehagen. Sola skinner og de har vrt ute nesten hele dagen. Nr Liam og Oliver ser meg komme inn porten lper de mot meg og kaster seg i armene mine. Vi pakker sekkene og spaserer hjem, mens vi utforsker alt det rare vi mter p vr vei.

17:00 Christian har disket opp med middag. Det er en deilig og frisk sashimisalat, med blomkl, reddik, sukkererter og granateple. Og verdens beste dressing! Like populr hos de sm som hos de store.

18:00 Brio-toget krinkler seg fram mellom stolben og under bordet. Nr det passerer potteplantene m det kjre fort, for det str dinosaurer og lurer mellom bladene. Vi har lekt og koset oss, s vi helt glemte tiden. Men gutta bryr seg ikke om at de gikk glipp av barne-tv i dag. Det blir en banan og et knekkebrd til kveldsmat.

19:00 Vi leser et kapittel av Den kjempestore pra p sengen. Mitcho og Sebastian har nettopp plantet fret i hagen sin, og har hrt det brake der ute i nattemrket. Selv om vi har lest boka et titalls ganger er skuffelsen stor nr jeg avslutter, og de ste smilene deres overtaler meg til lese enda et kapittel.

19:30 Jeg kysser gutta p kinnet, der de ligger fredfullt og sover, og lister meg ut av rommet. Det er fortsatt lyst ute, det er s herlig med vr, og jeg bestemmer meg for ta en liten joggetur fr solen gr ned. Livet er godt.

... Spol tilbake! I en ideell verden ser livet vrt akkurat slik ut, men sannheten er jo at hverdagen med sm barn sjelden gr som planlagt. Her er den upolerte sannheten

03:45 Mamma! Jeg letter p det ene yelokket og ber en liten bnn om at han bare skal snu seg rundt og sove videre. Det gjr han selvflgelig ikke. Jeg hadde egentlig bestemt meg for vre litt streng, han er snart tre r og m lre sove hele natta i sin egen seng. Men s var det den viljestyrken da ? Den er ikke like god i de sm nattetimene.

06:15 Jeg vkner av en fot i ansiktet, kikker frst p klokka og s p Christian, som har skt ly for Olivers slag og spark ved legge seg med hodet i fotenden av sengen. Oliver mumler fr han snur seg og bestemmer seg for sove litt til. Jeg forsker liste meg ut p badet, men i det jeg gr i trappa hrer jeg Liam rope.

06:45 Gutta slss om den bl bilen. At vi har en helt lik i rd spiller ingen rolle. De nekter dessuten kle p seg og vil ikke ha frokost. Jeg kapitulerer og setter p NRK Super, fr jeg gr i dusjen og mannen lager matpakker.

08:20 Endelig ferdig pkledd og klare til g. Men n finner Liam p at han er sulten. Er det mulig! Det str en urrt yoghurt p spisebordet og brdskiva sa han klart ifra var uaktuell. Du fr spise et knekkebrd p vei bort til barnehagen, overbeviser Christian, og Liam gr motvillig med p det.

09:05 Jeg smjogger fra T-banestasjonen til jobben, og kommer heseblesende inn i dagens frste mte. Resten av dagen fortsetter i samme modus. Jeg fler meg bakp og kommer hele tiden fem minutter for sent.

16:20 En buss senere enn nsket ankommer jeg barnehagen litt svett. Jeg pner porten og ser etter gutta blant mylderet av barn som lper i alle retninger. Liam ser meg og lper av sted med et rampete smil og gjemmer seg. Under sklia finner jeg Oliver i gang med lage slekake. Han sukker nr han ser meg, han liker (forstelig nok) ikke bli revet ut av leken.

17:00 Vi mter mannen som vasker barnehagen etter stengetid i dra. Han smiler og nikker, vi mtes ofte p denne mten. Liam vil kikke under hver eneste sten p vei hjem, men Oliver er sliten og det er jeg ogs. Jeg maser og maser, og fler meg som en kjeftesmelle nr jeg roper Liam, hvis du ikke hrer p meg n ?

17:30 Det mtte bli noe kjapt og greit, s da ble det fiskepinner og rkost til middag. Poteter hadde vi ikke tid til vente p, og gutta foretrekker uansett pasta. Liam pirker p tallerkenen og Oliver slikker i seg remuladen. Det blir i bunn og grunn bare Christian og jeg som spiser fiskepinner og pastaskruer, som jo egentlig var mest til barna.

18:00 Vi ramler ned i sofaen hele gjengen og nyter en stille stund med Shana og Anders p skjermen. Og her er det s deilig sitte i fred og ro at vi glemmer tida. Og nr klokka blir sju kvikner gutta til, da vil de leke, da vil de tyse og tulle. Jeg blir revet med, selv om jeg vet det er for sent og at vi p dette punktet helst br roe ned fr leggetid.

20:00 Gutta ligger i hver sin seng og spr titusen sprsml. De beste samtalene kommer merkelig nok alltid omtrent p dette tidspunktet. Frst svarer jeg tlmodig, og koser meg med at de er s snakkesalige, men s begynner lunta bli kort. N m dere bare sove!

20:30 Etter ha sittet en times tid i et mrkt rom, har jeg aller mest lyst til stupe i seng, men n venter en time eller to med jobbing. Jeg unner meg likevel en liten pause, smrer meg en skive til kveldsmat og blar gjennom dagens bilder p mobiltelefonen. To sm rampete glis ser opp p meg fra skjermen. Jeg m smile, tenk s heldig jeg er som fr tilbringe hver dag med dem! Trass og rampestreker er glemt. Og jeg tar meg selv i nske at en av dem skal vkne litt, s jeg kan legge meg sammen med dem og holde rundt dem.

Ordner du i hagen for din egen skyld, eller for naboene?

Ordner du i hagen for din egen skyld, eller for naboene? Sannsynligvis kanskje litt begge deler, i hvert fall kjenner jeg at det er slik. Hagestell for meg er todelt. P den ene siden tynger det meg, jeg ser p hagen som et stort fjell jeg m bestige. Det virker uoppnelig hyt, og jeg kjenner jeg mister motivasjonen lenge fr jeg fr tatt fram gressklipperen.

Vi har for eksempel en uendelig lang hekk som rammer inn hagen. Det er ikke en pen nyplantet tuja som holder seg som den skal med litt lett frisering. Det er minst fem ulike buskevekster, som jeg ikke kan navnet p, som har sttt der i s mange r at de er nesten to meter brede. Skal jeg f klippet dem ordentlig m jeg ta sats med gardintrappa, og plante den ned midt imellom grenene, for s le meg inn mens kvistene skraper mot kinnet mitt, og klatre til topps. S der str jeg da, med hagesaksa, kun mitt lille hodet synlig p toppen av en viltvoksende busk. Den delen, det er hagestell for naboenes skyld. Jeg m innrmme at jeg kjenner p en flelse av fallitt, nr jeg ser de lange skuddene som skyter opp langs hele hekken. Den str der som et symbol p at vi liksom ikke har kontroll.

Den andre delen av hagelivet handler om noe helt annet. Den handler om spirene jeg har sdd i vinduskarmen, sm grnne sukkererter som snart skal plantes ut i det fri. Den handler om hvordan gressplenen blir vakker med et lilla teppe av russeblstjerner tidlig p vren. Den handler om en tpelig men fin drm, om svinse rundt i flagrende klr og plukke br i egen hage. Det er den delen av hagen jeg sysler med for min egen skyld. Og selv om jeg nok br klippe den hekken fr jeg gror inne her som en Tornerose, s er det vel ikke s innmari nye hva naboene tenker ? og faktisk, s tror jeg de har mer enn nok med sine egne hekker, til g rundt og irritere seg over min. Om du har hage, balkong eller bare en blomsterkasse, g sommeren i mte med grnn glede ? senk skuldrene, og la buskas vre buskas.

Nyinnkjp til hagen? Benk fra Ellos, kr 1999, Pute, kr 99, og pledd, kr 399, fra H&M.

Lysten p mer hageinspirasjon og masse gode tips til uteplassen? Vel, da br du f med deg den nyeste utgaven av Kamille, som er i butikk p mandag ;-)

Denne teksten var frst publisert som lederartikkel i Kamille nr. 5 - 2018.

4 FAVORITTER

Hei vr! Snen smelter bort og det er (snart) p tide rigge seg til i solveggen. Her er fire favoritter akkurat n.
1: Sittepute til trappa fra Ellos, kr 1099.
2: Blondebluse fra H&M, kr 399.
3: Solbriller fra Dolce & Gabbana, kr 2775.
4: BB-krem fra koreanske Eborian, kr 379.


 

Pskeferie p italiensk

Mitt frste mte med Italia var sommeren 2010. Vi var p kjrestetur og skulle p roadtrip. Den sommeren forelsket jeg meg fullstendig i Italia, og ble heller ikke noe mindre forelsket i kjresten! Vi beskte mange helt fantastiske steder, men det som gjorde mest inntrykk p meg var et bitte lite sted og en nydelig vingrd i Toscana. Stedet heter Greve i Chianti og vi oppdaget ikke at vi var fremme fr vi hadde kjrt igjennom og mtte snu.

Greve er sjarmerende, men veldig stille. I Italia praktiserer de siesta, og p et lite sted som dette betyr det at alt er stengt. Hvis du er sulten p dette tidspunktet, vel da br du ha en matpakke p lur. Det finnes ingen restauranter eller kiosker som holder pent for vimsete turister. Vi satte derfor kursen mot vingrden der vi skulle bo. Det finnes utallige grder som leier ut rom i Toscana, men dette skulle vise seg ikke vre en hvilken som helst grd. Dette er agriturisimo med fem stjerner. Vi svingte oss oppover en snirklete vei mellom vinrankene, opp p en liten topp, og parkerte bilen utenfor Villa Vignamaggio, en terrakottafarget fantastisk grd med utsikt over dalene rundt oss. Sandro nsket oss velkommen i resepsjonen. Vi hadde booket det aller minste rommet de hadde, for dette var ikke det rimeligste overnattingsstedet p turen vr. Rommet hadde inngang fra den engelske hagen, med en bitte liten gang og et enda mindre bad i frste etasje, fr en trang trapp snirklet seg opp til soverommet i andre. Jeg elsket det! Og vi glemte helt at vi var sultne der vi ruslet rundt i hagen og s p vinrankene rundt grden. Her var det ingenting vi mtte rekke, det var jo faktisk ingenting gjre, annet enn sette seg p en benk i sola eller plaske med beina fra bassengkanten.

Frst da jeg kjente duften av rosmarin og andre urter i hagen, kjente jeg at det rumlet i magen. Vi rakk akkurat en sein middag med vinsmaking p terrassen den kvelden. Pastaen var fersk og hjemmelaget og vinen var Chianti Classico av beste rgang. Vi var bergtatt. Etter middagen ble vi sittende og prate med et amerikansk par som var p grden fordi de planla gifte seg akkurat her. For en magisk bryllupslocation, tenkte vi, uvitende om at vi to r senere skulle ha 80 gjester i bryllup akkurat her. Midt i en skl falt himmelen plutselig ned. Regnet plasket over oss, og selv om vi lp, ble vi kliss vte fr vi ramlet inn i en av grdens mystiske store haller, der vi tente noen lys og avsluttet kvelden med skravling.

Den dag i dag tror jeg sjelden jeg har funnet roen p samme mte noe annet sted enn akkurat der. Kanskje trenger jeg et slikt sted, der du ikke har noe annet valg enn bare vre til stede. Og det er den roen jeg vil finne i psken! Og om ikke jeg kan reise til Toscana, s fr Toscana komme til meg gjennom historien om Floralina i Santa Montefiores Villa Magdalena og med Villa Vignamaggios Chianti Classico i glasset.

Psst ... Denne teksten er opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamilles pskeutgave. Og boka Villa Magdalena flger med bladet, om du kjper det i butikk - abonnenter fr tilgang via Storytel.no/lesoglytt.

 

KJRE ASCHEHOUG, HVILKET RHUNDRE LEVER DERE I?

Jeg er ikke den som str p barrikadene og krever modernisering av litteraturhistorien for barn. Astrid Lindgren, Thorbjrn Egner og Anne-Cath. Vestly er en del av kulturarven. Jeg kan leve med at det alltid er mor som str p kjkkenet, ja, til og med hottentotter i Afrika kan jeg lukke ynene for. De bkene er som en tidskapsel, de gir innblikk i kjnnsroller, holdninger og hverdagsliv fra en annen tid. De er en del av historien. Historien kan vi ikke gjre om p, men vi kan lre av den. Men bkene om Pippi Langstrmpe og Emil i Lnneberget er heller ikke skrevet med forml lre de aller minste barna vre hvordan samfunnet vi lever i faktisk fungerer. Det er jo noe ganske annet nr en bildebok for toringer presenterer de samme holdningene under tittelen "Hva gjr folk hele dagen?"
 

 
Boka ble opprinnelig utgitt i 1968 av Richard Scarry. Det var 1968, s jeg dmmer ikke ham. Men man kan jo lure p hva forfatteren hadde tenkt om at boka fortsatt, 50 r etter, lrte de aller minste om hvordan vi voksne lever. Boka jeg leser for min toring er en norsk versjon utgitt i 2015. Oversetteren her har penbart ikke stusset over kjnnsrollemnsteret i boka, ei heller resten av apparatet i Ascheoug. Det til tross for at vi her alts mter alle arbeiderne, ogs mter vi mamma. Absolutt alle som jobber i denne boka er menn, eller hannkatter og griser om du vil! Nei vent, det er faktisk ikke sant. Du mter sster Ellen. Hun dukker opp nr mamma Trdls og kaninungen Lena blir kjrt til sykehuset av Skredder Trdls, for mamma Trdls kan naturligvis ikke kjre bil! Der kommer sster Ellen og tar imot, fr hun leder Lena inn til Doktor Lve ... jeg trenger vel kanskje ikke poengetere at det ikke er noen lvinne det er snakk om. 
 

 
Kjre Aschehoug, hvordan kan en bok med disse kjnnsrollene, som har som forml lre to- og treringer om hvordan vi lever, i det hele tatt komme ut? Er det ingen som tenkte p at det kanskje kunne gjre seg legge inn noen sm endringer i kjnn nr den ble oversatt? Rrlegger Tang kunne for eksempel lett ha blitt beskrevet som henne, istendefor ham. Jeg er helt sikker p at ingen barn ville sett p den kaninen og tenkt: "nehei, den kaninen der er en han". S mener dere kanskje at det er tukle med Richard Scarrys verk, men det er det andre som har sett forbi. For da bildeboken for de minste, "The best wordbook ever" ble utgitt p nytt i 1991, var den ikke bare skrevet om, den var ogs tegnet om. Indianerfjr var fjernet, "pretty stewardess" ble endret til "flight attendent" ogs videre. Jeg anser dere som et serist forlag og antar at boka har blitt sett p og kvalitetssikret av flere ledd fr den havner i fanget p toringen min. Hvordan kan det ha seg at ingen har stusset? De herlige illustrasjonene til torss, denne boka havner rett i spla. For nr mine barn skal lre om hvordan samfunnet fungerer, s skal de lre om den tiden vi lever i - resten kan vi ta i historietimen.

3 FRA NSKELISTEN

Som jeg gleder meg til kjenne solen varme! Til bare gater og krokus langs husveggen. Til g med flagrende skjrt, p den eneste mten som funker, nemlig uten strmpebukser.

Ovenfor er mine tre nskekjp akkurat n!

Skjrt fra Zara, kr 249. Sko fra Puma, kr 898. Genser fra Lindex, kr 249.

Pssst ... Oppdag vrens fineste trender og beste kjp i Kamilles store moteutgave, som er i hyllene akkurat n.

TR DU GI BLAFFEN?

Det er s deilig gi mer blaffen! sa Jojo Moyes, da Kamille mtte henne til et eksklusivt intervju i London. Hun snakket om det bry seg, eller rettere sagt ikke bry seg, om hva andre mennesker mtte mene. Jo eldre jeg har blitt, dess mindre har jeg brukt tankekraft p hva andre sier og synes. Likevel er det utopi tenke at det ikke skal bety noe i det hele tatt. Selv om individet str sterkt er vi jo tross alt flokkdyr, ingen av oss lever livet helt isolert fra omverden og andre mennesker. Det er klart vi p noen niver nsker bli likt. Og det er klart vi nsker passe inn, selv om vi for lengst gikk ut av ungdomsskolen. De fleste av oss setter pris p fellesskapet. Vi setter pris p det ha noe felles. Personlig elsker jeg alt av begivenheter som samler oss, som 17. mai, jul og nyttrsaften. Tanken p at nrmest hele Norge gjr det samme og spiser det samme p samme tid. Og det er noe herlig samlende ved vite at vi alle ventet p sesongavslutningen p Broen sammen, det er jo sjarmen med liner-tv. At vi alle kunne prate om det i lunsjen, mandagen etter. Det er godt vre en del av noe. Og det krever litt mot st p utsiden. g i en helt annen retning enn resten. droppe Broen er kanskje ikke s dramatisk, men hva om du dropper julaften, hva om du sier opp prestisjejobben for bli blomsterdekoratr, hva om du skiller deg fra mannen din som den eneste, eller i hvert fall frste, i vennegjengen. Alle miljer har sine koder, koder du bevisst eller ubevisst flger. Koder for sjargong, for vremte, for hva som verdsettes og hva som ses ned p. Koder om stil ogs. Jeg har selv i voksen alder av og til litt angst for komme i et selskap og ha bommet helt p dresskoden. Derfor ender jeg ofte med den lille svarte, mens fargerike alternativer og paljettkjoler stver ned i skapet. Hvorfor det? S jeg bare kan gli inn, s jeg er sikker p at jeg ikke bommer? La oss hre p Jojo Moyes. La oss ta det til oss. Gi litt mer blaffen! Vr deg selv fullt og helt, i store og sm valg, enten det er et stort veivalg for livet eller bare hvilken kjole du skal ha p deg p lrdag. Vren ligger foran oss, og denne vren skal du blomstre.

Opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 3 - som gir deg vrens fineste trender og mye mer.

NYTTRSFORSETTENE SOM FAKTISK GJR DEG LYKKELIGERE

Madeleine Strand

Vi legger 2017 bak oss. Og samtidig som vi skler i champagne er det mange av oss om gr inn i selvransakelse. For det at vi skriver 2018 istedenfor 2017 har den effekten p oss. Det er uendelig mange krav vi stiller oss selv p denne tiden av ret. De fleste av dem totalt uvesentlige. For nr alt kommer til alt, s vil vi jo bare ha det bra. Jeg vil ha det bra og jeg vil at mine nrmeste skal ha det bra. Og selv om jeg gjerne vil trene mer og spise sunnere, s er ikke et titalls daglige kneby min raskeste vei til lykke.

Jeg har det som best nr jeg hrer barnas rungende latter. Jeg har det best nr jeg spiser en sein middag med mannen min. Jeg har det best nr jeg kan skravle med gode venninner. Og nr jeg tar en litt lengre lunsj enn vanlig med strlende kollegaer. tilbringe tid med mennesker jeg setter pris p, det gjr meg lykkelig. S hvorfor er da lista med nyttrsforsetter full av treningstimer og kostholdsendringer? Burde det ikke heller st flere jentekvelder og mer tid med familien, eller mindre grnnsaksjuice og mer rdvin! Fokus p nyte livet, heller enn jage et eller annet ideal.

"Burde det ikke heller st flere jentekvelder og mer tid med familien, eller mindre grnnsaksjuice og mer rdvin!"

Jeg skulle nske det var s enkelt ... Men uansett hvor mye jeg tror p ordene jeg skriver her og n, s skulle jeg jo nske at jeg var i litt bedre form. Jeg skulle nske jeg ikke foret kroppen med fullt s mye sjokolade og kanelboller. Det er ikke feil ha nyttrsforsetter om alt vi vil kutte ned p eller gjre mer av. Men det handler kanskje om ha et litt strre perspektiv p hva som virkelig betyr noe.

N er magasiner, nettsider og aviser fulle av tips og triks for bli et sunnere, sprekere menneske. Kamille ogs, p vr mte gir vi deg ekstra helsestoff under tittelen Kamille Puls. Og jeg kjenner jeg blir superinspirert! Og det er jo bra. For det ER godt for meg, men det er ikke det som gjr at jeg HAR det godt.

Ikke sett deg ml som et resultat av at du fler deg mislykket eller utilstrekkelig, lp heller over den startstreken det nye ret representerer med pgangsmot og en god porsjon livsglede. For ikke snakke om fri for bekymringer for feile, for det er jo ikke antallet timer du tikker inn p treningsklokka som egentlig betyr noe.


Opprinnelig publisert som lederartikkel i Kamille nr. 17.

BACONPLSA P RYEN HAR NRMEST BLITT EN JULETRADISJON

Sm ftter tasser bort til senga. Mamma, er du vken? Det er jul! Vi trer p tflene, setter oss godt til rette under ullpleddet, ser Julemorgen p tv. Spiser noen julekaker, fr frokost. Det kribler av forventning, bde hos store og sm. Vi lager en snmann i hagen, og kanskje en liten snlykt, fr vi gr inn og ser Tre ntter til askepott. Vi pynter oss. Fine sm gutter i skjorte og bukseseler, sjelden ser vr lille familie s velstelte ut. Kjrer til kirken og lar rene fylles av sang og barnekorpsmusikk. Tenner lys og minnes de som ikke er hos oss mer. Hjem til julemiddag, lukta av ribbe og glade besteforeldre. Endelig fr barna pne julegaver! De hviner av fryd og koser seg med lekene, mens far og mor lener seg tilbake med en kopp kaffe.

Ja, srlig.

Vrl! Klokken er fem. P julaften! Serist? Jeg sitter i halvsvne p sofaen med en kntt som stirrer mot den turkise klokka p NRK3. Halvannen time til Julemorgen. Etter frokost foreslr jeg g ut i snen, eller regner det? Gutta vil heller se p traktor p YouTube. Tre ntter til Askepott er grusomt kjedelig synes de sm, dessuten m vi straks dra til kirken. Minsten sler hele saftglasset utover finskjorta og eldstemann nekter ha p seg den buksa! I kirken spiller barnekorpset Glade jul med sure toner. Minsten ler seg av utlmodighet p fanget mitt. Vi fr vente ute. Det er iskaldt! Fttene mine har allerede neglesprett, og n skal vi innom gravene. N ble det lenge til middag. I r igjen blir det en baconplse p bensinstasjonen p Ryen. Hjemme er det en umulig kamp mot klokka for f ribba klar fr Slvguttene synger jula inn. Barna vil ikke spise, de er utlmodige. Og nr det endelig er tid for pakker er de stuptrtte. Haugen under treet fr vente til i morgen tidlig. I nitiden synker jeg ned i sofaen med trtte yne.

Men vet du hva? Det blir jul i r ogs, om enn ikke s harmonisk som planlagt! Det hadde nesten vrt feil om korpset spilte feilfritt. Og den baconplsa p Ryen har nrmest blitt en juletradisjon. Og ingen ting er hyggeligere enn gavepning om morgenen 1. juledag ? helt uten forventningspress.

(Teksten skrev jeg i fjor, men den er jommen ikke mindre aktuell i r :-))

INGEN SKAL F TA OSS MINDRE ALVORLIG P GRUNN AV HYDEN P SKOHLENE

Da jeg var ung journaliststudent hadde jeg store ambisjoner for framtiden. Jeg skulle selvflgelig endre verden, intet mindre! Det minnet Kamilles redaksjonssjef Rina meg om her en dag, da vi pratet sammen om journalistikk og samfunnsoppdraget. Og som redaktr og redaksjonssjef i et kvinnemagasin er det fort gjort fle seg som lettvektere i mediebransjen. For selv om vi har mange sterke og gode reportasjer, har vi ogs en del stoff som vel m kalles litt overflatisk. Og det er nettopp dette overflatiske som ikke harmonerer helt med det jeg s for meg da jeg satt p lesesalen. Du redder ikke verden med tipse om den beste maskaraen!

Men er man enten eller? Kan man ikke vre bde samfunnsengasjert og kunne begeistre seg over en nyinnkjpt kjole til julebordet? Jo, det er klart vi kan det! Og ingen skal f lov til ta oss mindre alvorlig p grunnen hyden p skohlene. Livet har flere sider, og Kamille har som ml dekke dem alle. Jeg blir litt emosjonell p denne tiden av ret, jeg. Over alt i livet, egentlig. Over familien min. Og ogs over jobben. Alle de sm utfordringene og irritasjonsmomentene blir liksom litt mindre presserende i desember. Og som om det ikke var tydelig nok for meg fra fr, s ble det jo helt opplagt hvor uviktig det er at toringen fr trassanfall nr han skal ta p seg vottene hver morgen, nr jeg ser bildene av barna p flukt i den nyeste utgaven.

Og det er det som er s fantastisk med lage magasin, med lage akkurat Kamille. Vi kan speile hele mennesket. Fra tffe tak og samfunnsproblemer, til inspirere deg til skape en hyggelig og god hverdag. Vi kan sette livene vre litt i perspektiv, samtidig som vi tillater oss vre litt overflatiske. Og jeg er ganske stolt jeg, av lage et magasin som snakker til bde hodet, hjertet og ja, ynene. Og jeg er s glad for ha akkurat deg som leser! For jeg fr titt og ofte mailer og tilbakemeldinger fra dere som kjper Kamille. Dere sier hva dere vil ha mer og mindre av, hva dere liker og ikke liker. Og vi tar det med oss, og forsker justere magasinet til bli akkurat det dere nsker dere. Det gjelder selvflgelig hver eneste utgave av Kamille, men n gang i ret har vi gjort det til en velse virkelig levere den pakka dere etterspr, selveste leserutgaven. Vi er s heldige at vi fr lov til snakke med deg gjennom sidene i magasinet, mens du sitter der og nipper til tekoppen. Og velge ut hva vi skal fylle den stunden med deg med, det er en oppgave som er fantastisk og ikke minst ganske meningsfull.

Jeg fr lov til fylle 150 sider, pluss minus, hver tredje uke. Jeg fr lov til engasjere, pvirke og inspirere leserne til et av Norges aller strste kvinnemagasiner. Det er ikke s verst, det!, smiler redaksjonssjef Rina.

Kanskje er vi ikke s langt unna de ambisjonene vi hadde som unge journalister, likevel.

PS: Kjper du leserutgaven i butikk n, fr du bde magasinet + boka Tidlig en morgen for under hundrelappen. ;-)